Hva slags rekrutteringsprosesser ditt selskap gjennomfører kan ha mye å si for hvilke kandidater og arbeidstakere dere ender opp med – så hvordan går du frem for å tiltrekke de passive jobbsøkerne?
Passive kandidater er kvalifiserte kandidater som ikke aktivt leter etter en ny jobb, men som likevel gjør seg tilgjengelig for andre arbeidsgivere i eksempelvis sosiale medier, dersom noe interessant skulle dukke opp. Slike personer er typisk ansatt i en tilfredsstillende jobb, men vil likevel vurdere muligheten for å bytte jobb dersom de blir tilbudt noe bedre.
Det kan kanskje høres merkelig ut å legge energi på å aktivt lete etter passive jobbsøkere, men noen mener at passive jobbsøkere både er mer stabile og har en mer langsiktig motivasjon for arbeidsplassen sin.
Ifølge en undersøkelse gjennomført på vegne av Finn.no kommer det også frem at hele 8 av 10 er passive jobbsøkere. LinkedIns Global Talent Trends viser at 95 prosent av menneskene du ønsker å ansette ikke er på leting etter en jobb og at disse som oftest er fornøyd med den jobben de har – noe som krever at du legger inn en ordentlig innsats for å tiltrekke deg disse.
Når og hvor du kontakter folk har stor betydning: Folk flest snakker helst med rekrutterere mandag til onsdag, og få ønsker å snakke med rekrutterere på torsdager, fredager eller i helger.
Når du skal rekruttere ingeniører, teknologer og utviklere bør du derfor henvende deg til disse menneskene i starten av uken, men hvilke kanaler er det disse passive jobbsøkerne befinner seg i og hvordan klarer du å kommunisere med dem?
Dersom du skal rekruttere spesifikke yrkesgrupper er du nødt til å finne ut hva det er som trigger disse personene, hvordan de tenker når de er på jobbjakt, og hvordan du best skriver stillingssannonser som får deres oppmerksomhet.
For å finne ut hvilke kanaler som vil være best for deg å rekruttere i må du hovedsakelig ta hensyn til tre ting:
Hvilke personer er det du ønsker å nå ut til? Vil din bedrift helst ansette nyutdannede eller personer med spesifikke kompetanseområder? Hvordan du bør gå frem i rekrutteringen avhenger i stor grad av hvilke personer du ønsker å ansette fordi de ulike gruppene gjerne vektlegger ulike faktorer når de vurderer en jobb.
LinkedIn er en viktig rekrutteringskanal, men kanskje er bransjeportaler og nisjenettsteder de kanalene hvor ingeniører, teknologer og utviklere flest leter etter jobb? Kanskje bruker flesteparten av ingeniørene LinkedIn til å knytte kontakter og bygge opp sitt nettverk, men heller troverdige bransjesider for å finne sin neste jobb?
Undersøkelser viser at rekruttering gjennom bransjekanaler, tredjeparts-nettsider og nisjenettsider er den andre største kilden til kvalitetsansettelser per dags dato.
Kanskje finner du ut at de fleste ingeniører bruker bransjesider til å lete etter nye jobber, men at mange av dem også er svært aktive på LinkedIn? Da kan det være fornuftig å legge mesteparten av budsjettet på stillingsannonser på bransjesider og heller bruke LinkedIn til å bygge opp selskapets employer brand.
Les mer: Hvordan du velger bruker Linkedin til å rekruttere ingeniører.
Ifølge LinkedIns Global Recruiting Trends 2017 er henvisninger fra ansatte den største kilden til kvalitetsansettelser. Få derfor henvisninger fra dine medarbeidere, kanskje har de et stort nettverk du kan dra nytte av?
Du kan også bruke LinkedIn til å bygge forhold med interessante kandidater. Delta i grupper som er dedikert til spesifikke industrier eller stillinger du er interessert i å rekruttere og sett av tid hver uke til å dele innsikt og nyheter om disse industriene på din egen bedriftsside. Husk å følge med på hva de andre deler for å holde deg oppdatert.
Ved å gjennomføre slike tiltak vil det være enklere å knytte kontakt med de menneskene du ønsker å nå ut til og du vil raskere kunne finne de kandidatene du er på leting etter. Forsøk også å bruke LinkedIn til å finne kandidater som er kvalifiserte og som anser din jobb som et mulig neste karrieresteg.
Hvorfor skal de forlate jobben de har i dag for å begynne i den du tilbyr?
Artikkelen er originalt skrevet 05.12.17. Artikkel oppdatert 19.03.19.